{"id":51,"date":"2026-06-12T09:40:59","date_gmt":"2026-06-12T09:40:59","guid":{"rendered":"https:\/\/frontal.mk\/?p=51"},"modified":"2026-06-12T09:40:59","modified_gmt":"2026-06-12T09:40:59","slug":"clirimi-nga-e-shkuara-celesi-i-lumturise-se-vertete","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/frontal.mk\/?p=51","title":{"rendered":"\u00c7lirimi nga e shkuara, \u00e7el\u00ebsi i lumturis\u00eb s\u00eb v\u00ebrtet\u00eb"},"content":{"rendered":"<div class=\"col-md-10 col-xs-12 middle-view\">\n<div class=\"main-paragraph\">\n<div class=\"paragraph-holder vid-resp\">\n<div id=\"_unlocked\">\n<p>N\u00eb nj\u00eb bot\u00eb q\u00eb predikon vazhdimisht k\u00ebmb\u00ebnguljen, grumbullimin dhe kapjen pas \u00e7do gj\u00ebje me \u00e7do kusht, ideja e dor\u00ebzimit shpesh keqkuptohet si d\u00ebshtim apo dob\u00ebsi. Megjithat\u00eb, shkenca e psikologjis\u00eb moderne po d\u00ebshmon gjithnj\u00eb e m\u00eb shum\u00eb t\u00eb kund\u00ebrt\u00ebn: ndonj\u00ebher\u00eb, akti m\u00eb kurajoz dhe m\u00eb \u00e7lirues q\u00eb nj\u00eb njeri mund t\u00eb nd\u00ebrmarr\u00eb \u00ebsht\u00eb pik\u00ebrisht lejimi i gj\u00ebrave p\u00ebr t\u2019u larguar.<\/p>\n<div class=\"inside-txt __bs-ads hidden-xs\"><\/div>\n<p>Ky proces, i njohur n\u00eb qarqet akademike si \u201clargimi i q\u00ebllimsh\u00ebm\u201d, nuk \u00ebsht\u00eb thjesht nj\u00eb klishe e librave t\u00eb vet\u00ebndihm\u00ebs, por nj\u00eb mekaniz\u00ebm jetik p\u00ebr mbijetes\u00ebn emocionale dhe gjetjen e lumturis\u00eb s\u00eb v\u00ebrtet\u00eb.<\/p>\n<div id=\"videoad_wrapper\" class=\"videoad-transition\"><\/div>\n<p>Psikoanalisti i njohur Carl Jung ka shkruar se ajo gj\u00eb t\u00eb cil\u00ebs i reziston, jo vet\u00ebm q\u00eb vazhdon t\u00eb jet\u00eb pranishme, por edhe rritet. Kur njer\u00ebzit kapen pas marr\u00ebdh\u00ebnieve toksike, pun\u00ebve q\u00eb u shterojn\u00eb energjin\u00eb ose l\u00ebndimeve t\u00eb vjetra, ata krijojn\u00eb nj\u00eb lloj \u201cankorimi\u201d psikologjik q\u00eb bllokon rritjen personale. Sipas teorive t\u00eb psikologjis\u00eb konprivate, mendja njer\u00ebzore ka nj\u00eb kapacitet t\u00eb kufizuar p\u00ebr t\u00eb procesuar stresin. Mbajtja gjall\u00eb e pengjeve ose p\u00ebrpjekja p\u00ebr t\u00eb kontrolluar situata q\u00eb nuk ndryshojn\u00eb dot, konsumon nj\u00eb pjes\u00eb t\u00eb madhe t\u00eb k\u00ebtij kapaciteti, duke mos l\u00ebn\u00eb hap\u00ebsir\u00eb p\u00ebr p\u00ebrvoja t\u00eb reja dhe pozitive.<\/p>\n<div id=\"smileinfeed\"><\/div>\n<p>Nga ana tjet\u00ebr, psikologia e Universitetit t\u00eb Stanfordit, Carol Dweck, p\u00ebrmes k\u00ebrkimeve t\u00eb saj mbi \u201cmend\u00ebsin\u00eb e rritjes\u201d (growth mindset), sugjeron se aft\u00ebsia p\u00ebr t\u00eb l\u00ebn\u00eb gj\u00ebrat t\u00eb shkojn\u00eb lidhet ngusht\u00eb me m\u00ebnyr\u00ebn se si pranohet ndryshimi. Ata q\u00eb pranojn\u00eb se humbja e di\u00e7kaje t\u00eb vjet\u00ebr \u00ebsht\u00eb thjesht hapja e nj\u00eb kapitulli t\u00eb ri, shfaqin nivele shum\u00eb m\u00eb t\u00eb larta t\u00eb mir\u00ebqenies subjektive. Ky koncept p\u00ebrputhet edhe me teorin\u00eb e \u201catashimit\u201d t\u00eb zhvilluar nga John Bowlby; kur njer\u00ebzit m\u00ebsojn\u00eb t\u00eb shk\u00ebputen nga format e pash\u00ebndetshme t\u00eb var\u00ebsis\u00eb \u2013 qoft\u00eb kjo ndaj nj\u00eb personi, nj\u00eb statusi shoq\u00ebror apo nj\u00eb imazhi idealizuar p\u00ebr veten \u2013 ata fitojn\u00eb nj\u00eb liri t\u00eb re emocionale. Ky proces nuk ndodh brenda nj\u00eb nate dhe natyrisht mbart pesh\u00ebn e dhimbjes s\u00eb pranimit. Sidoqoft\u00eb, studimet neuroshkencore tregojn\u00eb se sapo truri e proceson dhe e pranon humbjen, nivelet e kortizolit (hormonit t\u00eb stresit) bien ndjesh\u00ebm, duke u z\u00ebvend\u00ebsuar nga dopamina dhe serotonina, q\u00eb lidhen me ndjenj\u00ebn e paqes dhe k\u00ebnaq\u00ebsis\u00eb. N\u00eb fund t\u00eb fundit, lumturia nuk vjen nga kontrolli absolut mbi jet\u00ebn, por nga aft\u00ebsia p\u00ebr t\u00eb l\u00ebvizur me rrjedh\u00ebn e saj. Duke l\u00ebn\u00eb t\u00eb shkojn\u00eb ato q\u00eb nuk sh\u00ebrbejn\u00eb m\u00eb, njeriu nuk po dor\u00ebzohet, por po b\u00ebn zgjedhjen e vetme logjike: po liron duart p\u00ebr t\u00eb mir\u00ebpritur at\u00eb q\u00eb e pret p\u00ebrpara.<\/p>\n<div class=\"inside-txt __bs-ads hidden-xs\"><\/div>\n<div class=\"page-nav\">\n<div class=\"pagination-holder\"><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<div id=\"ads-desktop-152\" class=\"inside-txt hidden-xs hidden-sm __bs-ads\"><\/div>\n<\/div>\n<div class=\"row clear\">\n<div class=\"col-md-12 col-xs-12 space-right\">\n<div id=\"taboola-and-bscomments\" class=\"text-left\">\n<div class=\"links-box fund\"><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>N\u00eb nj\u00eb bot\u00eb q\u00eb predikon vazhdimisht k\u00ebmb\u00ebnguljen, grumbullimin dhe kapjen pas \u00e7do gj\u00ebje me \u00e7do kusht, ideja e dor\u00ebzimit shpesh keqkuptohet si d\u00ebshtim apo dob\u00ebsi. Megjithat\u00eb, shkenca e psikologjis\u00eb moderne po d\u00ebshmon gjithnj\u00eb e m\u00eb shum\u00eb t\u00eb kund\u00ebrt\u00ebn: ndonj\u00ebher\u00eb, akti m\u00eb kurajoz dhe m\u00eb \u00e7lirues q\u00eb nj\u00eb njeri mund t\u00eb nd\u00ebrmarr\u00eb \u00ebsht\u00eb pik\u00ebrisht lejimi i [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":52,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4],"tags":[],"class_list":["post-51","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-lifestyle"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/frontal.mk\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/51","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/frontal.mk\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/frontal.mk\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/frontal.mk\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/frontal.mk\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=51"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/frontal.mk\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/51\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":53,"href":"https:\/\/frontal.mk\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/51\/revisions\/53"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/frontal.mk\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/52"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/frontal.mk\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=51"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/frontal.mk\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=51"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/frontal.mk\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=51"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}